Høst

Hva er det egentlig med denne høsten da? Folka mine sier det pleier å være en fin tid, med høy, klar himmel og kald, skarp luft.
Men i år? Ikke tale om. Det er vått og klissete over alt. Bare en sjelden gang er jeg tørr på ryggen etter en luftetur, og folka mine lesser på seg varme og mer eller mindre regntette klær.

Da gjelder det å tenke positivt, nyte de små øyeblikkene så så si. For slike gylne øyeblikk finnes, med fargesprakende soloppganger, like fargesprakende solnedgenger, og enkelte dager og halvtimer at det ikke regner. Ut på tur, aldri sur!

Jeg har det bra, og er iallfall ikke sur! I dag er jeg og mams hjemme, hun har fri helt til i kveld kl. 22. Jippi! Vi skal ut i marka, og etterpå vanker det vel en liten dusj før vi skal til dyrlegene mine for en sjekk. Ja, jeg er jo frisk, men sånn for sikkerhets skyld blir jeg fulgt opp litt ekstra nå. Det er ikke så gøy å dra dit, men heldigvis har jeg blitt kjent med en liten hund som pleier å være med eieren sin på jobb, så det er egentlig ganske kult på venterommet...

Ha en strålende fin uke, alle sammen!

Klem fra Mia, mpp.

Snusfornuftige Lokalnyheter

Hallo på deg!
Må lese nyhetene om morgen. Vanligvis er det Råkhaugennytt, men i dag var det Nordbyen Tidene. Ekte saker. Alle er med på å fortelle. Det er reine sladderspalten hele veien.

Dagbok, du lissom??

Høh! Noen har hviska meg i øret at det er litt tregt å skrive så sjelden som vi gjør på bloggen min. Javelja! -Er ikke min skyld det. -Må jo ha hjelp av disse menneskene mine jeg da, vet dere.

Her er en liten oppdatering av de siste dagene hos meg: Jeg har det alldeles superdupert!

Akkurat nå har ungdommene i huset høstferie, og de er hjemme alle sammen, så denne uka er jeg iallfall ikke ensom... Det er jeg ikke ellers heller, men det er nå kjekkest med folk i huset, da... I forrige uke hadde jeg besøk av ei trivelig tante fra Tønsberg. Gjett om jeg kosa med henne, da! Tror nok hun godt kunne tenke seg en liten venn som meg, men så har hun jo han der Martin-pus, han er visst veldig flott han også. Skal bli artig å treffe han en gang, hi-hi! (hører du det, Martin-pus?)

Det er utrolig så fort som jeg vokser. Alle synes jeg er blitt veldig slank og flott i kroppen, og jeg tror trygt jeg kan si at jeg trives med meg selv og verden. -Herlig, eller hva?


Pappa og jeg er ellers ferdige med valpekurset. Jeg synes det har gått ganske så bra, jeg. Nå gleder jeg meg til å fortsette med hundetreffene på mandager og torsdager. Mange av de flotte hundevennene mine er der, både de nye og de gamle. Jeg sender en hilsen til dere alle, og håper dere får en fortsatt fin oktober alle sammen.



Klem fra Mia.