God Søndag

fart2

 

Fart

 

Helt klar

Kom og lek med meg, da vel ! :-)

snø

 

snø

 

Øverlandsvannet 2

Øverlandsvannet

bekk 3

bekk 2

bekk 1

gjørmebad først

Løshund

Hei hvem er du for en ? Har du lov til å gå løs, du da?

Opp på fjellet

Heisan alle

Her er jeg igjen

Bare nedpå en gang i blant for nye friske fraspark.

Fra mia skyer jun...

naturbilder

Fra Naturbilder j...

Staselig!

Jeg er en stas-hund. Det synes iallfall eierne mine. Vi har nettopp feiret 17. mai, og jeg har hatt mitt første oppdrag som korps-vakt. Sammen med mams marsjerte jeg etter han med stor-tromma og alle de andre, og passet på at de gikk i snor-rette rader og med høyre foten først. -Klokka 07.00 om morran. Det gikk helt bra. Jeg er flink til å passe på. Og flink til å marsjere. Jeg er i det hele tatt en staselig frøken, det sier de alle.
Jeg har vært til røntgen, både hofter og albuer er funnet feilfrie. Om hva mitt lille generende hudproblem gjelder(okei, flass,da!) er jeg blitt mye bedre etter besøk hos en flink akupunktør/homeopat her i grenda. Jippi!

Lykkelig mai-klem til alle fra Mia

Mmm !

En liten godbit i finværet.

Mine beste pinner

BURSDAG!

Jippi!Jeg fyller ett år i dag- menneskeår, altså. Vi hadde stor feiring her i går - ikke bare for meg, men for hele seks av mine nærmeste kjære, en tolvåring, en fjortenåring, tre femtenåringer og en nittenåring. Pizza, Brus og snop på hele gjengen, unntatt meg... Sukk. Jeg fikk bare litt ekstra godt i matskåla mi på kvelden. Vafler ble det ikke- i kke i går iallfall. Jeg håper i det lengste at vaffeljernet skal fram i dag...
Det er bestandig kjekt med mange mennesker, men det kan bli for mye for en stakkar. Når det sto på som verst her , tok jeg en lang tur ut med eldstebror i huset. Det er godt med litt luft om øra når det blir for tett inne...
Ellers må jeg si at det er helt greit å fylle år, merker ikke den store forskjellen, men...
Ønsker alle mine venner og fans en fortsatt fin påske!!
Klem fra Mia

Yeah, I feel good...

Klikk på bildet

Fra mars 2008

Løpetid

Løpetid... Hva er nå egentlig det? Menneskene mine snakker seg imellom, og forteller hverandre at "nå har Mia løpetid, så nå må vi passe på". -Passe på hva da? Jeg gidder vel ikke å gjøre noe utav det, jeg! Det er litt av hvert som foregår i kroppen min, så mye forstår jeg, men å stresse med det? -Eh! Alvorlig talt! Jeg hører de voksne snakke om at de må tørke opp blodflekker etter meg, og så sier de at om noen dager må de passe veldig godt på så jeg ikke får være intim med guttevofser... Tull og tøys, mener nå jeg!
Jeg har det bra, jeg. Ikke noe stress. Jeg har fine dager i heimen, og jeg koser meg på tur rett som det er. Jeg hører de sier at jeg er blitt 11 måneder. De skryter, og sier jeg er blitt en stor flott Golden-jente. I mars skal jeg feire bursdag sammen med en av menneskene mine. Hun blir 12 menneskeår bare noen dager etter min fødselsdag. Lurer på hva slags feiring de tenker på? Jeg ønsker meg en deilig vaffelfest, for vafler er noe av det beste som finnes. Det er bare så sørgelig sjelden jeg får noen... :-)

Februarklem fra Mia

Januarmorgen

Det er midt på "svarteste" vinteren enda, men for hver dag som går kommer dagslyset litt tidligere, og gir bud om lysere tider. Jeg koser meg alltid når en av menneskene mine har tid til å bli med meg på tur. Det trenger slettes ikke være så fint vær. I dag for eksempel, i dag var mams og jeg på tur allerede klokka halv ni, på holkeføre i grålysningen med sure sluddbyger piskende mot snute og fjes. Men plager det meg? Jeg er komplett lykkelig når vi kommer så langt at jeg kan få løpe fritt i terrenget, i glade byks over snøkledde myrer og mer og mindre tilfrosne bekkefár. Mams streva stundesvis med framdriften i dag, på det verste var hun visst glad for at vinden rev det litt for lange håret hennes ned i panna og laget en provisorisk gardin foran øynene. Når bygene piskeren midt i trynet, er det ikke lett å se noe... Stakkars mennesket mitt. Da er det lettere med meg, som løper så fort at vinden ikke rekker å ta tak i meg... Mens mams kravla seg fram på glatta i ca 4 km, føyk jeg sikkert minst det tredoble, så gøy som jeg hadde det. Mams har det forresten ikke så ille, hun heller. Det er visst veldig kjekt å være ute på tur aldri sur sammen med meg... :-)
I dag så vi ingen andre dyr (vi treffer av og til rådyr, og nesten alltid andre hunder med eierne sine), men jammen fikk vi nærkontakt med noe mams mente måtte være en orrfugl. Han letta brått, og flaksa avgårde slik at jeg slett ikke fikk sett så nøye på´n. Han fløy ifra meg, gitt! Men det var moro lell...

Klem til alle fra Mia