Det er gøy å være ute

Ikke mas på meg alle sammen. Da blir jeg så forvirra at jeg lett tisser på gulvet. Når det ikke er så mange rundt meg er det litt kjedelig.
Det er gøy å være ute. Jeg liker meg rett borte på grassbakken, og skogholtet som er blitt tynnet ut. Fine stier og store hauger med kvister. Jeg kan se hjem fra det stedet. Akkurat passe langt unna.

På grassbakken øver jeg på å springe fort, og stoppe akkurat der. Noen ganger er det litt for stor fart, og da ruller jeg overende som en myk ball.
Deilig bare å rulle rundt i grasset.
En grass-tuste. Hmm! Den kan jeg ta opp. Det er lett for meg. Og så er det kanskje noe under den. Jeg kan grave litt til. Det er artig å grave hull.

Alt som rører seg i vinden er spennende.
Åh der er det en løvetann. Den må jeg ta. For den svinger så fint i vinden. ...... Der tok jeg deg !!! Jeg vinner bestandig.
Jeg har vært i skogholtet mange ganger. Det lukter kjent her. Jeg
hopper inni kvisthaugen. For der var det en liten hule. Jeg leker at det er noen inni kvisthaugen. Jeg bjeffer litt. Kongler er fint. Kvister er fine å bære et lite stykke, og gnage på.

Når vi er i skogholtet har jeg skjønt at hvis jeg holder igjen litt, og sitter på stien, så vil de rope på meg. Jeg sitter og holder øye med dem som jeg har med meg. Når de snur seg og roper, springer jeg så fort jeg bare kan. Da tenker jeg at de sikkert gir meg godbiten de har med til meg.

Tja, et hundeliv er ikke så værst.

Fra Mia leker

Fra Mia leker