Og dagene går...

Heisan!
Har dere det bra alle sammen? Jeg har det iallfall fint. -Mye finere har jeg det, faktisk.
For et par dager siden tok matmor meg med til dyrlegen igjen. Der tok de ny blodprøve(au, au, det gjør vondt når du stikker, dyrlege!), som viste at jeg begynner å få nokså bra med blod i kroppen. Jeg har visst fortsatt anemi, men det går altså framover med meg. Jeg trenger mindre medisiner nå. Jippi!
Matmor er litt bekymret for at vi må utsette vaksineringen, men dyrlegen mener det ikke er vits med vaksine før jeg er nede på mye lavere dose av den derre medisinen min, som visstnok undrtrykker immunforsvaret mitt. (Puh! Hvem skulle trodd at jeg, lille Mia, hadde et slikt ordforråd??)
Jeg synes de er en litt trøtt gjeng, de menneskene mine. Men de er heldigvis veldig snille, og tar meg med på små turer rundt i området her. Aller gøyest er det når enten matmor eller matfar tar meg med i lilleskogen min. Der snuser jeg rundt, og ruller meg i lyngen.
Av og til gjemmer de en godbit som jeg elsker å snuse opp, eller så gjemmer de seg selv bak et tre, slik at jeg kan lete dem opp. Når jeg finner dem, er det en godbit før neste runde.-Å, så gøy!

I dag skal vi ut med bilen igjen. Nå synes jeg egentlig det er ganske ok å ligge i buret. Vi skal kjøre en litt lang tur, og etterpå besøke mormor og morfar (de med den katten, vet dere). Skal passe meg for han derre pus i dag. Skal holde meg til de jeg kjenner. Gleder meg til å leke mer.
Klem fra Mia