Hei!
I går hadde jeg storfint besøk, kan dere tro! Det var min vakre mamma, min mormor og lille Emmy som kom på visitt sammen med min første matmor og matfar!
De var nok kjempespente på å se meg, og ble visst litt lei seg da jeg var trøtt, og ikke viste særlig tegn til å kjenne de igjen. -De var visst ikke så fornøyd med meg at det gjorde noe, nei!
-Ikke var jeg så sosial jeg skulle, og ikke var jeg så modig som jeg skulle. -Ikke bruker folka mine det rette halsbåndet på meg når vi går på tur, jeg flasser og er for feit! I det hele tatt; vi er visst en litt mislykka gjeng her i huset, men det vet vi jo fra før... ;-)
Men de syntes visst at jeg er veldig pen, og
det er jo noe å ta med seg, iallfall.
Best av alt var at jeg fikk være litt sammen med mamma, mormor og den andre valpen;det var spennende! -Det er nå noe spesielt med nærmeste slekta, da!
De hadde bare "halvparten" så masse pels som meg, og er utrolig flotte, alle tre.
-Håper jeg kan bli like harmonisk og flink når jeg bare blir frisk, og disse folka mine får lært seg ornt´li hundeskikk!
Huffameg. En stund hadde jeg nesten behov for å holde for øra.
De snakket nemlig om at jeg har vært så syk at jeg holdt på å dø, de gamle og de nye folka mine. Jeg blir jo stadig litt bedre, men jeg bruker fortsatt masse medisin, og er veldig opp og ned i form. Den sykdommen er skummel, det er iallfall sikkert! Jeg har noe som heter
autoimmun hemolytisk anemi, og blir behandlet med en medisin som heter
prednisolon.
Hvorfor jeg fikk denne sykdommen, vet vi ikke. Det er faktisk noe alle folka mine (og vetrinærene) grubler seg nesten fordervet på, uten å bli noe klokere!
Nei, det er jammen ikke lett å forstå, og godta dette med sykdommen. -De er jo så glade i meg, alle sammen!
Det var kjempekjekt med besøk, uansett! Jeg og matmor skulle bare ønske jeg kunne ha vært mer blid, glad og opplagt når de kom, men sånn ble det altså ikke . :-(
Mia-klem til alle!